Asteroide
Himmellegeme som består av stein og metall. Større en 10 meter i diameter, mindre enn en planet, går i bane rundt sola. De fleste finnes i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
| Term | Definition |
|---|---|
Asteroide | Himmellegeme som består av stein og metall. Større en 10 meter i diameter, mindre enn en planet, går i bane rundt sola. De fleste finnes i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. |
Atmosfære | Luftlaget som ligger rundt jordkloden, holdt på plass av tyngdekraften. |
Atom | Enhet som alle stoffer er bygd opp av. Består av en kjerne som ett eller flere elektroner går i bane rundt. |
Baltika | Tidligere kontinentplate, som tilsvarer dagens Skandinavia og Baltikum. |
Big Bang | Det store smellet. En form for eksplosjon for 13,8 milliarder år siden, som regnes som starten på vårt univers. |
Eklogitt | Bergart, dannet under stort trykk. |
Ellipse | Geometrisk form, som planetene følger på sin ferd rundt en stjerne. |
Erosjon | Prosessen der materiale på jordoverflaten løsner og flyttes. Det kan skje med rennende vann, bølger, vind eller isbreer. |
Fusjon | Sammensmeltningen av to lette atomkjerner til én tyngre under frigjøring av store mengder energi, for eksempel hydrogen som smeltes om til helium i sentrum av sola. |
Galakse | Samling av stjerner, støv og gasser. |
Gass | Stoff uten bestemt form eller volum. |
Gassplanet | Planet som består hovedsakelig av gass. |
Geolog | Person med geologi som sitt arbeidsfelt eller fag. |
Geologi | Læren om jordas opprinnelse, oppbygning og utvikling. |
Grunnstoff | Et stoff som ikke kan deles opp i andre enklere stoffer ved hjelp av kjemiske metoder. Eksempler på dette: hydrogen og helium. De er samlet i periodesystemet. |
Havbunnsspredning | Dannelsen av ny jordskorpe fordi to kontinentalplater beveger seg fra hverandre. |
Helium | Det nest letteste grunnstoffet, etter hydrogen. Kjemisk formel: He. |
Hydrogen | Det letteste grunnstoffet. Kjemisk formel: H. |
Jordkloden | Planeten vi bor på. |
Jordskjelv | Jorda rister eller beveger seg, fordi to kontinentalplater plutselig forskyver seg i forhold til hverandre. |
Jordskorpen | Det ytterste laget av jordkloden, 5-70 km tykt. |
Kaledonidende | Fjellkjede som strakk seg langs Norge for 400 millioner år siden. |
Komet | Himmellegemet som hovedsakelig består av is. Større enn 10 diameter, mindre enn en planet, går ofte i elliptiske baner rundt sola. Inneholder ofte også støv og stein og kalles derfor for skitne snøballer. |
Kontinent | Et stort sammenhengende landområde. For eksempel Europa. |
Kontinentaldrift | Teori om at kontinentene på jorden beveger seg i forhold til hverandre. |
Kontinentalplate | Del av jordas ytterste lag, som beveger seg i forhold til andre kontinentalplater. Vi har 6-8 store, og mange mindre. |
Laurentia | Tidligere kontinent, som tilsvarer dagens Nord-Amerika. |
Lava | Smeltet stein som flyter ut av vulkanåpningen og sprekker mellom kontinentalplater. |
Mantel | Den delen av jorda som ligger mellom kjernen og jordskorpa. |
Masse | Et mål for hvor mye stoff en gjenstand inneholder. Måles ofte i kg (kilogram). |
Melkeveien | Galaksen vi befinner oss i. |
Mikrobe | Encellet, levende vesen. Så små at det kan bare sees med mikroskop. |
Måneformørkelse | Når månen kommer inn i jordas skygge. |
Månen | Jordas eneste naturlige satellitt. Klump av stein og støv som går i bane rundt jorden. |
Oksygengass | Gass av grunnstoffet oksygen. Nødvendig for livet på jorda. Kjemisk formel: O. |
Pangea | Superkontinent som eksisterte for 250 millioner år siden. |
Planet | Himmellegemer som går i bane rundt en stjerne |